Videregående skoletilbud i Frankrike og hvorfor DU burde søke!

Går du i 10. klasse eller 1. vgs og kunne tenke deg å ta videregående i utlandet? Har du lyst til å lære et nytt språk, se verden og oppleve noe nytt? Er du glad i å lære, både faglig sett og når det kommer til nye livserfaringer? Da burde du vurdere å søke skoleplass i Frankrike til neste år! (Søknadsfrist 1. april).

Hvert år blir 22 norske ungdommer sendt til Frankrike gjennom SIU (Senter for Internasjonalisering av Utdanning) for å gå tre år på videregående i Frankrike og få fransk eksamen, fransk baccalaureat, som tilsvarer genrell eller spesiell studiekompetanse i Norge. 

Hvorfor er dette tilbudet perfekt for akkurat DEG? 

1) Fordi det er et unikt tilbud som er utrolig bra lagt opp og ikke minst godt fulgt opp

Etter snart tre år i Frankrike sitter jeg igjen med inntrykk av at dette opplegget er ganske unikt sammenlignet med andre utvekslingstilbud, nettopp fordi det er så bra fulgt opp! Dette er en stor fordel for elevene som drar utenlands på skole allerede som 16-åringer, uten å kunne noe særlig fransk.

Det finnes tre byer i Frankrike hvor man kan gå på videregående skole gjennom SIU: Bayeux (se facebooksiden vår her) hvor det er plass til 6 jenter hvert år, Rouen hvor det til i fjor var plass til 8 gutter (men hvor plassene også er åpne for jenter nå), og Lyon hvor det er plass til 8 jenter hvert år (men hvor plassene også er åpne for gutter hvis det er nok guttesøkere). Samme hvilken by de havner i, tilbringer elevene det første året på internat i ukene og hos vertsfamilier i helgene. Dette er etter min erfaring en veldig fin ordning fordi man på internat fort blir kjent med sine norske medelever (6-mannsrom i  Bayeux, 1-mannsrom i Lyon, 2-mannsrom i Rouen), og fordi man hos vertsfamilien får praktisert fransk og lært en masse om franske tradisjoner. Andre og tredje året, når elevene er blitt litt eldre og mer erfarne med språket, skolesystemet og stedet, flytter de inn i egne leiligheter i byen, alene eller sammen med andre norske.

Det faktum at det bor flere norske i hver av disse byene er selvsagt en trygghet, ikke bare er det sosialt, men man er også garantert noen som er i samme båt, som forstår det hvis en har det litt tøft til tider og som en kan støtte seg på. Ikke bare er man sikret en norskseksjon, men i hver av de tre byene bor det dessuten en seksjonsleder som jobber som norsklærer, som arrangerer seksjonsturer og arrangementer og som kan hjelpe i alle mulige slags situasjoner.

Tilbudet innebærer ikke bare skolegang i Frankrike, men også skoleturer, eller seksjonsferier, i hele Frankrike! Dette gjør at elevene får oppleve kulturen og landet de bor i, og får se utrolig mange fine steder! Så langt har jeg fått dra til Paris, Strasbourg, Nice, Chamonix, Bordeaux, Lille. Og om noen uker skal vi til Korsika! Seksjonsturene er finansert av seksjonen/SIU, og vi betaler kun for mat og aktiviteter som ikke skjer i fellesskap. Noe som bringer oss til neste punkt som er:

2) Fordi du får veldig gode stipendordninger

Nei, det koster faktisk ikke mer å gå på skole i Frankrike enn å gå på skole hjemme i Norge! Når man går på videregående skole i Frankrike får man borteboerstipend på ca. 40.000 kroner i året og et reisestipend hvor summen er avhengig av hvor i Norge en bor. Dessuten gis det støtte fra SIU og det er mulig å søke om bostøtte fra den franske stat. Første året betales 20.000 kroner som blant annet dekker internatet hvor det serveres frokost og middag. Elevene får daglig varm mat i kantina på skolen, dette dekker seksjonen/SIU alle tre årene.

Katedralen i Bayeux

3) Fordi du får en unik mulighet til å lære fransk

Hvor utrolig gøy hadde det ikke vært å snakke flytende fransk? Vel, etter tre år i Frankrike kan du det, og jeg kan bekrefte at det er helt fantastisk, jeg elsker det!

Personlig synes jeg at fransk er et veldig fint språk, men det er begrenset hvor godt man kan lære det på skole i Norge. Den beste måten å lære et språk på er å bo i utlandet og bli tvunget til høre og snakke språket hver dag. For å søke på videregående i Frankrike trenger du ikke å ha hatt fransk fra før av! Alle som kommer inn, går på et intensivt fransk språkkurs i 4 uker i Oslo sommeren før avreise, og der lærer man utrolig mye på kort tid. Når det er sagt, er man fremdeles ganske lost når man kommer til Frankrike. Det er nemlig ikke så lett å følge med i franske skoletimer selv om man kan presentere seg selv, bøye et par verb og si hva man liker å spise. Heldigvis lærer en ganske fort, og det gis mange hjelpetimer i fransk for å komme i gang i første klasse! Selv om mange føler seg litt fortapt de første ukene, går alt bedre veldig fort. Nå er det heller de franske klassekameratene mine som ber om å låne mine notater enn omvendt!

4) Fordi du får en fantastisk mulighet når det kommer til skole

Timeplanen min fra andre trimester i seconde (1. klasse).
I første trimester hadde vi mer FLE (hjelpefransk)

Timeplanen min fra première (2. klasse).

Timeplanen min fra terminale (3. klasse)

 Frankrike er kjent for å ha et av de beste skolesystemene i verden, og det skiller seg helt klart fra det norske. Det er mer disiplin i det franske skolesystemet, og skoledagene varer for eksempel lenger enn de gjør i Norge. Når det er sagt, tror jeg at det franske skolesystemet er en bedre løsning for meg personlig, fordi det gir meg nye muligheter.

Det franske skolesystemet er dessuten passende for deg, samme hvilke fag du liker! I andre og tredje klasse velger du nemlig mellom tre linjer, litteraturlinje, økonomilinje og realfagslinje. Ikke bare er fransk skole super for deg som liker språk og vil bli flink i fransk, det er også en unik mulighet for realfagselever ettersom Frankrike er kjent for å ha et høyt nivå i matte, eller for elever som er interessert i økonomi.

Det er ingen hemmelighet at å ta videregående i Frankrike innebærer en del arbeid. Men når det er sagt, er ikke pensum i Frankrike mye vanskeligere enn i Norge, og franske elever er ikke genier, så det trenger heller ikke du å være for å søke. Det viktigste er at du er motivert og innstilt på å jobbe, spesielt når det gjelder å lære språket, som selvsagt er grunnleggende for å greie resten av skolen.

Det er ikke sant at man trenger et skyhøyt snitt for å komme inn på tilbudet. Karakterene skal sendes med søknaden, og de har selvsagt noe å si. Men det er også andre elementer og gode egenskaper som spiller en rolle når komiteen velger ut kandidatene, og mye handler om motivasjon!

Alt i alt er fransk skole en unik mulighet til å lære og den er et godt utgangspunkt for videre studier, ikke bare i Norge, men i hele verden.

Paris

5) Fordi du får en opplevelse for livet som du kommer til å vokse utrolig mye på!

Ikke bare vil disse tre årene lære deg å snakke fransk, de vil også gi deg litt av en livserfaring som du kommer til å vokse på. Å flytte til Frankrike som 16-åring er utfordrende, men det er også et fantastisk eventyr! Du vil få oppleve verden utenfor Norge, og utvide horisonten din. Å få tjuvstarte på studenttilværelsen og bo i egen leilighet allerede som 17-åring gjør dessuten at du blir mer moden og ansvarsfull. Alt i alt vil opplegget gi deg venner og opplevelser som du kommer til å ha med deg hele livet. Jeg er i alle fall ikke i tvil om at disse tre årene har vært de beste årene i mitt liv!

GÅ INN PÅ SIDENE TIL SIU HER OG

FYLL UT ELEKTRONISK SØKNADSSKJEMA FØR FRISTEN 1. APRIL!

Sjekk også ut innlegget "Spørsmål og svar om opplegget til SIU" for flere detaljer om skolen, byen, fritidsaktiviteter og andre ting som fremtidige søkere pleier å spørre om: http://odaibayeux.blogspot.no/2014/10/sprsmal-og-svar-om-opplegget-til-fivai.html. Du kan også sende en mail til boe.oda@gmail.com hvis det er noe mer du lurer på.

Seksjonsmiddag

Enda ikke overbevist, eller bare lysten på mer lesestoff om tilbudet?

Videoer laget av elever om skoletilbudet:
https://www.youtube.com/watch?v=fxYlLmErZ2U
https://www.youtube.com/watch?v=UfudbkFHSNU

Andre artikler om tilbudet, skrevet av elever:
Intervju-HA-Astrid-Mork-Knutsen.pdf
https://vildesylvette.wordpress.com/2015/03/03/lysten-pa-mer-enn-bare-norge/
http://ihoa.blogg.no/1407713891_ta_hele_videregende_i.html

https://www.facebook.com/lycee.no?fref=ts

Spørsmål og svar om opplegget til SIU

Jeg får stadig mailer med spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke på dette skoletilbudet i Frankrike. Jeg har samlet noen av disse spørsmålene og svarene mine i dette innlegget for alle dere som vil vite litt mer om opplegget jeg er med på! Enjoy!

Var Bayeux førstevalget ditt? Hvis ja, hva var det som gjorde at du heller ville dit enn til Lyon?Jeg hadde funnet fordeler og ulemper med både Lyon og Bayeux. Lyon er en større by og det virket jo veldig spennende, men det er jo både fordeler og ulemper med å dra alene til en storby som 15 åring. Jeg endte likevel opp med å skrive Lyon på søknaden min, men da de spurte meg om hvorfor jeg ville til Lyon på intervjuet, sa jeg at jeg absolutt kunne tenke meg å dra til Bayeux også, og at jeg så mange fordeler med å dra til en mindre by, og at når alt kom til alt var det egentlig det samme for meg hvor jeg kom inn, jeg hadde bare skikkelig lyst til å dra til Frankrike. Det er kanskje derfor de endte opp med å sende meg til Bayeux, og jeg kan ikke si at jeg er noe annet enn utrolig glad for det! Nå som jeg har bodd i Bayeux i to år er jeg skråsikker på at det var den beste plassen for meg å komme inn. Byen er så utrolig koselig, alle vet om at det finnes norske i byen og det finnes til og med en organisasjon som heter Bayeux-Norvège fordi byen har tilknytninger til Norge på mange forskjellige måter. Det at man i Bayeux bor på seksmannsrom på internatet i første klasse var heller ikke noe problem, jeg sitter igjen med en skikkelig god opplevelse fra det og det gjorde at vi seks jentene ble utrolig godt kjent alle sammen. Jeg tror ikke samholdet vårt hadde blitt det samme om vi hadde bodd på enkeltrom, slik som de gjør i Lyon. Jeg tror ikke man sitter igjen med den samme opplevelsen etter 3 år i Bayeux som etter 3 år i Lyon. Men det er jo selvsagt fordeler og ulemper med begge deler, jeg tror at de som går i Lyon på mange måter blir mer selvstendige enn oss i Bayeux, fordi de er i en større by hvor ikke alle kjenner til "de norske". Det er sant at i Bayeux, og i alle fall i første klasse, ble vi ofte sett på som en gjeng og ikke som enkeltindivider. I Lyon blir dessuten de norske jentene fordelt i forskjellige klasser i første klasse, mens i Bayeux går alle i samme klasse første året. Det å ikke gå alle i samme klasse kan nok hjelpe godt til når det kommer til å integrere seg og lære fransk. Men vi i Bayeux er så heldige å ha en helt fantastisk dame som kontaktlærer og hjelpelærer i 1. klasse. Hun er virkelig gull verdt og lærer oss masse fransk! Hun hjelper oss også til franskeksamen i 2. klasse.

Koselige gater i Bayeux

Er det noen forskjell på skolene i Bayeux, Lyon og Rouen?Jeg vet ikke så mye om skolene i Lyon og Rouen, men jeg vet at de er en del større enn skolen i Bayeux. I Bayeux vet jeg hvem de aller fleste på trinnet mitt er, og jeg kan navnet på de fleste lærerne. Det regner jeg ikke med at de gjør i Lyon og i Rouen. Skolen vi går på i Bayeux: Lycée Alain Chartier tilbyr kun 2 av 3 mulige linjer som man velger fra og med 2. klasse: man kan gå S: realfagslinje eller L: litteraturlinje. Hvis man vil gå den tredje linja, ES: økonomilinje må man gå på en annen skole, Lycée Arcisse de Caumont. Når det er sagt så er det kun en 10 minutters gåtur mellom disse to skolene, og det er dessuten på Lycée Arcisse de Caumont at vi bor på internat i første klasse, så det tror jeg ikke er noe problem. Ellers har vi akkurat like mange timer på de tre forskjellige skolene, men i Lyon og Rouen er timene fordelt over et større tidsrom. I Rouen er det mulig å få timer på lørdags morgen og i Lyon kan man ha timer på onsdags ettermiddag, mens i Bayeux har alle fri både lørdag og onsdag etter klokka 12. Vi i Bayeux har altså timene våre fordelt på et mindre tidsrom.

Jeg vet ikke noe om tilbudene de har på skolene i Rouen og Lyon angående fritidsaktiviteter, men i Bayeux er det mulig å drive med både dans, kor og teater på skolen!

Bilder fra skoleteateret i fjor

Hvordan foregår plasseringen i vertsfamilien(e)? Får man vite noe om familien på forhånd, har man eventuelle valg, eller er det familien som velger deg?
Her i Bayeux fikk vi tildelt en vertsfamilie hver, det var 6 familier som var valgt ut og så var det seksjonslederen som fordelte dem litt med tanke på interessene våre. Jeg fikk for eksempel en vertsfamilie som hadde et piano og Mathilde fikk en som hadde hester. Vi fikk dem imidlertidig ganske sent, en gang i løpet av forkurset. Hvor vidt en får snakke med dem på forhånd er opp til dem, mine sendte en mail med litt bilder og info om familien og så mailet vi litt fram og tilbake. Da vi kom til Bayeux (helga før skolestart) sto vertsfamiliene og ventet og vi ble med dem hjem og etter det bodde vi hos dem i helgene.
Jeg vet at det er et litt ulikt opplegg i Lyon, hvor de sliter litt mer med å finne vertsfamilier og flere av jentene har mer enn en vertsfamilie som de bytter litt fram og tilbake mellom i helgene.

Huset til vertsfamilien min, hvor jeg bodde helgene i første klasse

Hvordan var det å bli intervjuet, hva slags spørsmål stilte komitèen deg?
Jeg var rimelig nervøs før intervjuet, fordi jeg hadde så utrolig lyst til å komme inn, men når jeg tenker tilbake på det så var spørsmålene de stilte ganske logiske og greie å svare på. De stilte typisk spørsmål om hvorfor jeg ville til Frankrike og om hva mine gode og dårlige sider er. De ville også vite litt om hva slags miljø jeg var i og hvordan jeg takler motgang. Alt i alt tror jeg det viktigste på intervjuet er å være seg selv og å vise at man virkelig er motivert for å dra til Frankrike og klar til å jobbe hardt for å lære språket.

Hvordan er det er å være norsk på et lite sted i Frankrike? 
Jeg synes at det er skikkelig koselig å være norsk i Bayeux! Norskseksjonen er på en måte en del av Bayeux og historien til byen, og man treffer stadig folk som kjenner noen norske eller kjente noen norske en gang i tiden. I en by som Bayeux blir man dessuten godt tatt imot som norsk, leiebyråene er vant til at norske ungdommer leier leiligheter, kjørelærerne er vant til at de norske ikke har et enormt bilvokabular og selgere forklarer gjerne to ganger. Vi blir dessuten stadig invitert på arrangementer som representanter for Norge, og det er også skikkelig gøy! I fjor var et skikkelig stort år: 70 årsjubileumet for innvasjonen i Normandie og vi fikk være med på flere arrangementer i Normandie, og vi fikk til og med treffe kongen! Og det er ikke bare når det skjer så store ting at vi blir invitert, vi stiller stadig opp i bunad (eller uten) for å representere Norge, i oktober er vi blant annet invitert på en konsert i Rouen.

Karoline, jeg, Matilde og Tuva under en d-dagsseremoni i juni

Er det godt samhold mellom de norske?
Ja her i norskseksjonen i Bayeux har vi et utrolig godt samhold og passer godt på hverandre! Vi går ofte på besøk til hverandre, hjelper hverandre med lekser, spiser sammen i lunsjen osv. Vi har også diverse arrangementer arrangert av sekjsonslederen vår, Liv Ingun, som seksjonsmiddager eller filmkvelder, som er veldig koselig!

Bilde fra forrige seksjonsmiddag

Hvor godt føler du at du kan fransk nå?
Etter 2 år i Frankrike våger jeg å si at jeg kan fransk relativt flytende. Jeg kan ikke alle gloser og forstår ikke alle ord i tekster på skolen osv, men jeg kan uten problemer si alt jeg vil og forstår det som blir sagt. For å si det sånn så kan jeg fransk mye bedre enn jeg kan engelsk.

Hvordan var forkurset? Var det veldig vanskelig eller gikk det greit? 
Forkurset var skikkelig spennende! Det var mye å gjøre, mye fransk på en gang, men det var veldig spennende å treffe alle de som skulle til Frankrike og å få begynne litt på det jeg hadde ventet så lenge på. Som sagt var det mye fransk og lekser, men vi gjorde også en del sosiale ting.

Jeg, Mina og Karoline utenfor det franske institutt

Hadde du hatt fransk før du dro til Frankrike? Er det stor forskjell på de som har hatt fransk og de som ikke har hatt det?
Ja jeg hadde hatt fransk i 3 år på ungdomsskolen før jeg dro. Det gjør selvsagt en liten forskjell å ha hatt fransk fra før av fordi man har hørt fransk og man kan noen få gloser og setninger. Men det var bare helt i begynnelsen at det hadde noe som helst å si, de som ikke hadde hatt fransk tok oss rimelig raskt igjen. Dessuten er det man lærer på ungdomsskolen så overfladisk at jeg uansett ikke skjønte stort av timene i begynnelsen, akkurat som de som ikke hadde hatt fransk. Men det gikk fort mye bedre!

Synes du at det er vanskeligere å få gode karakterer i Frankrike enn det det er i Norge?
Jeg har aldri gått på videregående i Norge, men jeg tror ikke egentlig at det er et mye høyere nivå på det man lærer i Frankrike enn det man lærer i Norge. Jeg har hørt at matten i Frankrike skal være noe vanskeligere enn den i Norge, men jeg kan som sakt ikke si så mye om det siden jeg ikke har hatt vgs matte i Norge. Jeg har egentlig litt lyst å si at det ikke er noe vanskelige å få gode karakterer i Frankrike enn i Norge, sett bort fra språkhindringen. Men ettersom fransk ikke er noe problem nå lenger tror jeg at jeg kan få like gode karakterer i Frankrike som i Norge.

Greier du å holde kontakten med vennene dine hjemme i Norge?
Jeg holder ikke kontakten med alle vennene jeg hadde på ungdomsskolen, og jeg har generelt ikke så alt for mye tid til å snakke en masse med folk i Norge. Men jeg holder kontakten med en god del av vennene mine likevel via facebook, snapchat osv, noen mer enn andre. Når jeg drar til Norge i ferier treffer jeg dessuten så å si alle de jeg var venner med på ungdomsskolen, og det er alltid utrolig koselig!

Hyttetur med venner i sommerferien!

Hvor høyt karaktersnitt burde jeg i hvertfall ha for å kunne bli innkalt til intervjuet?
I følge FIVAI er det ikke noe krav om et karakterskort med bare 5-ere og 6-ere for å bli innkalt til intervju eller å komme inn. De sier de ser på en blanding av gode karakterer, gode ordenskarakterer, men også om de tror en person passer godt til å dra til Frankrike alene som 16-åring. Det er en pluss å være sosial og ha kapasitet til å drive med andre ting utenfor skolen og fremdeles være opptatt av skolearbeidet og være motivert til å lære fransk og til å jobbe for det.

La conjugaison norvégienne?

Nå som snøen har smeltet og hysteriet har lagt seg, tenkte jeg at det var på tide å skrive et nytt blogginnlegg. Først kommer de obligatoriske setningene om hva jeg har gjort i det siste:
- Vi fikk fri fra skolen tirsdag, onsdag og torsdag forrige uke på grunn av snøen
- I helga har jeg både vært på kino og sett "Les Misérables" og vært i 19-årsdag til Silje

Ellers har jeg tenkt til å fortelle litt om hvordan det går på språksiden nå som jeg har vært i Frankrike i snart syv måneder.

Fransk: Å lære et nytt språk har gått utrolig greit og det går stadig fremover. Jeg tørr å påstå at jeg forstår omtrent alt som blir sagt, i alle fall innen de fleste type temaer. Timene går lett, med litt konsentrasjon klarer jeg å forstå mye av bøkene vi leser på gammelfransk og det er overraskende lett å snakke i telefonen!

Engelsk: Jeg har alltid tenkt at jeg kan engelsk og at nå lærer jeg fransk og etterpå kan jeg tre språk! Men engelsk er ikke bare bare nå for tiden. Forståelsesevnen min i engelsk har ikke blitt svakere, men når det kommer til å snakke må jeg definitivt grave dypere enn jeg måtte før. Dessuten er det alt for lett å blande inn en haug med franske ord! Og da jeg var på kino på lørdag var jeg faktisk glad for at de hadde fransk tekst på den engelske filmen... Forhåpentligvis er det bare en vanesak.

Norsk: Norsk er jo morsmålet mitt, så man skulle ikke tro at det kunne bli påvirket så fort. Men spesielt når man har snakket eller hørt fransk lenge kan man finne på å si de merkeligste ting. Hvis man ikke tenker seg om kan for eksempel sterke norske verb være ganske vanskelig. De siste dagene har vi på kullet både fargelegga og fargelegde historielekse, vært gjestmilde og spist mange mater. Jeg klarte også å skrive "ei kultur" her om dagen og det tok en stund før jeg skjønte at det var feil. (Til min forsvar er det franske ordet "culture" en hunkjønnsord).

Det er heller ikke så lett å holde styr på hvem man skal snakke hvilket språk til når man skifter ofte. Det hender stadig vekk at jeg snakker norsk til franske og fransk til norske. Og sist men ikke minst tror jeg at vi er i ferd med å skape en felles kulldialekt som en blanding av alt mulig fra hele Norge. Hvordan skal dette gå?

Nå skal vi se "Intouchables" eller "De urørlige" som den heter på norsk