La conjugaison norvégienne?

Nå som snøen har smeltet og hysteriet har lagt seg, tenkte jeg at det var på tide å skrive et nytt blogginnlegg. Først kommer de obligatoriske setningene om hva jeg har gjort i det siste:
- Vi fikk fri fra skolen tirsdag, onsdag og torsdag forrige uke på grunn av snøen
- I helga har jeg både vært på kino og sett "Les Misérables" og vært i 19-årsdag til Silje

Ellers har jeg tenkt til å fortelle litt om hvordan det går på språksiden nå som jeg har vært i Frankrike i snart syv måneder.

Fransk: Å lære et nytt språk har gått utrolig greit og det går stadig fremover. Jeg tørr å påstå at jeg forstår omtrent alt som blir sagt, i alle fall innen de fleste type temaer. Timene går lett, med litt konsentrasjon klarer jeg å forstå mye av bøkene vi leser på gammelfransk og det er overraskende lett å snakke i telefonen!

Engelsk: Jeg har alltid tenkt at jeg kan engelsk og at nå lærer jeg fransk og etterpå kan jeg tre språk! Men engelsk er ikke bare bare nå for tiden. Forståelsesevnen min i engelsk har ikke blitt svakere, men når det kommer til å snakke må jeg definitivt grave dypere enn jeg måtte før. Dessuten er det alt for lett å blande inn en haug med franske ord! Og da jeg var på kino på lørdag var jeg faktisk glad for at de hadde fransk tekst på den engelske filmen... Forhåpentligvis er det bare en vanesak.

Norsk: Norsk er jo morsmålet mitt, så man skulle ikke tro at det kunne bli påvirket så fort. Men spesielt når man har snakket eller hørt fransk lenge kan man finne på å si de merkeligste ting. Hvis man ikke tenker seg om kan for eksempel sterke norske verb være ganske vanskelig. De siste dagene har vi på kullet både fargelegga og fargelegde historielekse, vært gjestmilde og spist mange mater. Jeg klarte også å skrive "ei kultur" her om dagen og det tok en stund før jeg skjønte at det var feil. (Til min forsvar er det franske ordet "culture" en hunkjønnsord).

Det er heller ikke så lett å holde styr på hvem man skal snakke hvilket språk til når man skifter ofte. Det hender stadig vekk at jeg snakker norsk til franske og fransk til norske. Og sist men ikke minst tror jeg at vi er i ferd med å skape en felles kulldialekt som en blanding av alt mulig fra hele Norge. Hvordan skal dette gå?

Nå skal vi se "Intouchables" eller "De urørlige" som den heter på norsk